Etter at den første laksen ble produsert tidlig på 70-tallet i Norge, har vi gått fra et par tusen til vel en million tonn oppdrettsfisk. Dette tilsvarer over 60 prosent av verdensproduksjonen og en eksportverdi på over 30 milliarder kroner. Likevel er næringen fortsatt ung og har et enormt potensial. SINTEF Fiskeri og Havbruk spår at omsetningen i sjømatnæringen seksdobles før år 2050.

For å realisere potensialet må havbruksnæringen møte flere utfordringer. Blant annet må den være attraktiv for den neste generasjon arbeidstakere, og den nye generasjonen må få fornyet sitt bilde av næringen. Mange har i dag en oppfatning om at fiskeoppdrett er et slit langs merdkanten dagen lang, med tunge løft i et fuktig miljø. Arbeidsmetodene oppfattes som gammeldagse og ensidige. Jeg kan herved avkrefte mytene.

Driftsleder Jardar Rysjedal ved Steinvik Fiskefarm tar med den yngre garde på en båttur med en av de nye arbeidsbåtene. (Foto: Firdaposten/AtilÅ).
Driftsleder Jardar Rysjedal ved Steinvik Fiskefarm tar med den yngre garde på en båttur med en av de nye arbeidsbåtene. (Foto: Firdaposten/AtilÅ).

Min bakgrunn for denne myteknusingen er fra familiens oppdrettsselskap i Sogn og Fjordane, Steinvik Fiskefarm. Selskapet har som strategi å være et av landets ledende oppdrettsselskap på teknologi og moderne drift. Denne strategien vises i praksis blant annet når fisken fôres, via fjernstyring og til sammen 117 kamerapunkt. Hver enkelt merd har to undervannskamera og et overflatekamera hvor man observerer fiskens adferd og appetitt. Både kameraene og fôringen styres fra ett og samme rom på hovedkontoret, flere kilometer unna. Alt dette er blitt realisert ved hjelp av god internettforbindelse og høyteknologisk produksjonsutstyr.

Ole Herman Vokuhl har utdanning innen akvakultur og er en av teamlederne ved Steinvik Fiskefarm. Han har ansvar for fôringen av fisken. (Foto: Egil Aardal/Ewos).
Ole Herman Vokuhl har utdanning innen akvakultur og er en av teamlederne ved Steinvik Fiskefarm. Han har ansvar for fôringen av fisken. (Foto: Egil Aardal/Ewos).

Dette er bare ett eksempel på at oppdrettsnæringen har utviklet seg til å bli et hav av moderne bedrifter. Det sies at du ikke trenger å kunne danse for å jobbe med dans. Du trenger heller ikke i utgangspunktet være ekstra interessert i fisk for å drive med oppdrett. Etter hvert som den forholdsvis unge oppdrettsnæringen utvikler seg, trenger den spisskompetanse på flere felt. For å utvikle nytt og nødvendig produksjonsutstyr for fremtiden, trenger næringen gode ingeniører. For å produsere riktig, sunt og bærekraftig fôr, trengs dyktige biologer. For å sørge for at alt utstyr fungerer slik det skal, trenger man dyktige elektrikere og mekanikere. Og slik fortsetter det!

Steinvik Fiskefarm har også et visningssenter som er åpent hele året for besøkende som ønsker å få innsikt i hvordan dagens oppdrett drives. Jeg håper mange unge besøker dette eller andre visningssenter, eller på andre måter skaffer seg kunnskap om dagens havbruksnæring. Resultatet vil garantert bli et fornyet bilde av en høykompetent næring med framtid.

Historien til Steinvik Fiskefarm er fremstilt på veggene ved visningssenteret slik at interesserte kan komme å se hvordan oppdrettseventyret startet og hvordan driften fungerer. (Foto: Firdaposten/AtilÅ).
Historien til Steinvik Fiskefarm er fremstilt på veggene ved visningssenteret slik at interesserte kan komme å se hvordan oppdrettseventyret startet og hvordan driften fungerer. (Foto: Firdaposten/AtilÅ).

Daglig leder for visningssenteret ved Steinvik Fiskefarm, Anne Karin Vassbotten viser hvordan vi med undervannkameraer kontrollerer fiskens appetitt og adferd i merdene. (Foto: Firdaposten/AtilÅ).
Daglig leder for visningssenteret ved Steinvik Fiskefarm, Anne Karin Vassbotten viser hvordan vi med undervannkameraer kontrollerer fiskens appetitt og adferd i merdene. (Foto: Firdaposten/AtilÅ).

SKREVET AV: Erlend Vassbotten