Alle kjenner bilmerket Toyota. Det betyr ikke at alle kjøper Toyota når de skal ha ny bil. Kjennskap er likevel en forutsetning for i det hele tatt å vurdere bilmerket som et alternativ. Slik er det også med sjømat.
Toyota er verdens mest solgte bilmerke. Lille Norge er verdens nest største eksportnasjon for sjømat. Nå skal det sies at sjømat fra Norge ikke er sjømatens svar på Toyota, men det er «itjnå som kjæm tå seg sjøl», som det heter. For ikke bare må forbrukerne kjenne til Toyota og norsk sjømat dersom de skal kunne velge å kjøpe det. De må også forbinde begge deler med positive egenskaper som for eksempel gode kjøreegenskaper for bilens del, eller god smak og høy kvalitet for sjømatens del. Først DA kan det hende at herr Hansen i Norge eller fru Sato i Japan velger nettopp Toyota eller norsk sjømat.
- If Norway does it it must be good, I would buy it, sa en amerikansk deltaker i en av Sjømatrådets forbrukerundersøkelser.
Det er et hyggelig statement vi kan være stolte av. Men det er nødvendig med tilbakemeldinger fra langt flere enn én person for å danne seg et bilde av folks assosiasjoner til og kunnskap om, fisk og skalldyr fra Norge. Derfor gjennomfører Sjømatrådet hvert år undersøkelser blant ca. 25 000 mennesker i rundt 20 land. Undersøkelsene kalles SCI (Seafood Consumer Insight), og er verdens største sjømatundersøkelse. Den er tilgjengelig for alle norske sjømateksportører på Sjømatrådets nettsider. SCI-en viser at amerikanerens uttalelse er ganske beskrivende for folks generelle oppfatning dersom vi ser på et tverrsnitt av våre viktigste sjømatmarkeder: Norsk sjømat ligger helt i det internasjonale toppsjiktet både når det gjelder kjennskap og preferanse.
Eksportverdien av norsk sjømat har mer enn doblet seg over en tiårsperiode og har bikket godt over 100 milliarder kroner i året. Bak den enorme eksportveksten ligger det beinhard jobbing fra norske sjømataktører, samt tilrettelegging fra norske myndigheters side. I tillegg jobber Sjømatrådet, på vegne av og i samarbeid med næringen, for å øke verdien av norsk sjømat ute i verden. Det gjøres gjennom en rekke markedsaktiviteter der et viktig mål er å gjøre norsk sjømat kjent gjennom opphavsmerket «Seafood from Norway». Konsumentene skal ikke bare kjøpe laks, makrell eller klippfisk, de skal kjøpe norsk laks, makrell eller klippfisk.
SCI-undersøkelsen viser at når sjømatkonsumenter blir spurt om hvilke land de forbinder med oppdrett eller fangst av fisk kommer Norge på første plass. Undersøkelsen viser også at i de markedene Sjømatrådet kjørte store, landsdekkende kampanjer i perioden 2018-2020 økte kjennskap til «Seafood from Norway»- logoen fra 22 til 31 prosent i snitt. Til sammenlikning gikk prosentendringen i markeder med mindre investeringer fra 19 til 20 prosent. Det viser at «itjnå kjæm ta seg sjøl», eller sagt på en annen måte: det må investeres dersom vi skal klare å få folk til å tenke norsk sjømat når de går i butikken.
Men kjennskap er som nevnt ikke nok. «Seafood from Norway» må også forbindes med egenskaper som vi vet forbrukerne er opptatt av, som for eksempel god smak, høy kvalitet, sunnhet, mattrygghet og bærekraftig produksjon. Det skaper positive assosiasjoner, godt omdømme og høy preferanse. Her avdekker SCI-en at Norge har blitt det mest foretrukne opphavslandet for laks i nesten alle våre viktigste laksemarkeder og at laksens omdømme stadig blir bedre.
Nå er det ikke slik at alle piler kun peker oppover i Sjømatrådets undersøkelser. Det vil variere fra marked til marked, fra sjømat-art til sjømat-art og fra spørsmål til spørsmål. I Storbritannia for eksempel har kjennskapen til norsk torsk gått noe ned de siste par årene. Det samme bildet ser vi for norsk laks i Singapore. Likevel er det slik at norsk sjømat, uansett art, ligger helt i verdenstoppen av både kjennskap- og preferanseskalaen blant sjømatspisere i en rekke land.
Våren 2020 kunne norske Toyotaforhandlere melde om en av de beste salgsperiodene noensinne, og Toyota Corolla var verdens mest solgte bilmodell. Uten større kunnskap om hverken Toyota eller produsentens markedsføringsstrategi, betyr det uansett at «alle» kjenner Toyota og svært mange forbinder bilmerket med noen positive egenskaper som er kjøpsfremmende. Slik er det også med sjømat fra Norge.
Saken ble først omtalt hos Fiskeribladet.
