Sjømattanker, Sjømatrådets blogg

Av Marianne Johnsen, styreleder Norges sjømatråd og Renate Larsen, administrerende direktør Norges sjømatråd

Når den tyske gigantkjeden Metro i høst for aller første gang promoterer norsk sei, er et islandsk monopol brutt. Bak dette gjennombruddet ligger et målrettet markedsarbeid på opphav og kvalitet.

Bærekraft har blitt trendy. Men hva betyr begrepet for folk flest? Og hvor viktig er det egentlig for forbrukernes valg av mat?

I sommer pakket jeg kofferten og satt nesen mot Milano. Sammen med fruen og våre to barn skal et nytt eventyr begynne. Etter fem år som sjømatutsending i Japan og Sør-Korea er tiden inne for et nytt land, nye venner, nye kolleger, ny mat og nye arbeidsoppgaver: Denne høsten starter en ny viktig jobb som sjømatutsending i Italia. Det blir en spennende tid både for familien, og ikke minst, for norsk sjømat i landet som har blitt vårt nye hjem.

Koronapandemien ga laksemarkedet det største fallet i etterspørsel noensinne. Allerede nå er markedet tilbake på vekstsporet, men vil det vare?

Vi har nå startet på den siste halvdelen av 2021. Det blir et halvår hvor verdens ledere skal samles for å diskutere klodens matsystemer. Det kan gi sjømaten et viktig løft.

Folks tankegang og handlemønster er ekstremt viktig for den norske sjømatnæringen, så her får du noen av de viktigste forbrukertrendene.

Hva har «Noma» i København, «Maaemo» i Oslo, «Otto e mezzo Bombana» i Hong Kong og «La Paix» i Brüssel til felles? 

Ja, nettopp du som leser dette. Og du trenger klippfisk og saltfisk også. Ikke bare er det sunn, god og bærekraftig mat. Det gir også penger i kassa.

Når påsken nå står for døren, er det tid for ettertanke og en oppsummering av et helt spesielt år. Hva har vi i sjømatnæringen lært av koronakrisen?

Når tørrfisk havner på en “svarteliste” som gir ugunstige handelsvilkår, da må noe gjøres.

Vaksiner mot koronaviruset er godt nytt for alle, også for de som fisker torsk. Særlig er det gode nyheter for havfiskeflåten.

Alle kjenner bilmerket Toyota. Det betyr ikke at alle kjøper Toyota når de skal ha ny bil. Kjennskap er likevel en forutsetning for i det hele tatt å vurdere bilmerket som et alternativ. Slik er det også med sjømat.

2020 var året der koronapandemien tok et jerngrep på verdenssamfunnet. Samtidig var det tidenes nest beste år for norsk sjømateksport. Det viser hvilken sterk posisjon den norske sjømaten har globalt.

Om kort tid er dette året historie. For de fleste av oss blir et farvel med 2020 også et farvel til et år som ble veldig annerledes.

Eller sagt på en annen måte: Jo flere markeder som etterspør den norske sjømaten, jo bedre rustet er vi når krisene inntreffer.

Makrellen er en av få arter som hadde en økning både i verdi og volum i årets ni første måneder. Alt tyder på at den positive trenden vil fortsette, men markedet er i endring og det gjelder å følge med.

Covid-19 har gjort det ekstra viktig at fiskevelferd innen oppdrett er en prioritert og synlig oppgave. Når vi markedsfører norsk fisk i utlandet, er det helt sentralt at vi oppleves som pålitelige leverandører med godt omdømme.

Det er nå mer enn et halvt år siden Norge og resten av verden stengte ned, og vi kan trygt slå fast at det har vært en krevende tid, også for oss i sjømatnæringen.

Koronakrisen har gitt den norske silda et løft i det europeiske markedet. Tyskerne elsker den, belgierne elsker den og nederlenderne elsker den. Her hjemme spiser vi den knapt. Det er det på tide å gjøre noe med.