Fisketanker, Sjømatrådets blogg

Fisk har blitt mer trendy og flere mener fisk er blitt enklere og raskere å tilberede. Med andre ord kan vi forhåpentligvis se frem mot økt fiskekonsum blant nordmenn, noe som vil være til fordel både for næringen, handelen, deg og meg!  

Verdens tøffeste sykkelryttere skal snart kjempe om å være med på lakselaget. Vi teller ned til årets vakreste eventyr.

Sjømat er dessverre en taper når forbrukere kjøper dagligvarer på nett. Manglende tillit til produktet er hovedårsaken til at netthandlerne er skeptiske til å kjøpe sjømat.

All skrei er torsk, men ikke all torsk er skrei. På samme måte kan man si at ikke alle varemerker er merkevarer, men det er akkurat det skreien har blitt. Skrei er trolig den eneste merkevaren for torsk, og en fersk undersøkelse viser at nordmenn er villige til å betale mer for denne merverdien. 

Verden kan ikke få nok av norsk sjømat fordi norsk sjømat er best i verden. Derfor vokser næringen så det knaker. Veksten gir utfordringer. Dette har pressen belyst den siste tiden.

Jeg har en drøm for fremtiden. En drøm om at mine barn i 2050 skal - akkurat slik vi gjør i dag -  fortelle at Norge er et av verdens beste land å bo og leve i. Realitetsorientering tilsier at dersom denne drømmen skal bli virkelig, må vi som nasjon skape produkter og tjenester som resten av verden vil betale for. Det kommer ikke av seg selv, de må skapes.

Det er ikke ofte lutefisken kommer fram i lyset, men noe skjer når adventslysene tennes og nissene finner veien til peishylla.

Fredag kveld er en festkveld for norsk sjømat i Paris. Med stolthet viser vi frem det beste havet byr på til kresne franske bloggere og journalister. 120 personer har møtt opp for å åpne det norske sjømathuset i hjertet av Europas matmekka. Entusiasmen og jubelen er til å ta og føle på under åpningen av «LAKS», og vi kan med glede klappe hverandre på skulderen over tilbakemeldingene fra bloggere, journalister og gjester.

Dette er en stor dag for meg – for i dag samles 12 av Norges beste sushikokker i Oslo. På lørdag skal de kjempe om å bli Norges representant i Global Sushi Challenge-finalen i Tokyo.

Jeg heier på all innovasjon og nylanseringer av produkter innenfor laksekategorien. 

Nordmenn har for alvor fått øynene opp for fersk torsk.

Blant Indias 1.2 milliarder mennesker finnes 22.5 millioner potensielle forbrukere av norsk sjømat.

 Historien om grilling starter for ca 400 000 år siden når ilden ble oppfunnet. De eldste ildstedene kommer fra Kina og er funnet ved byen Zhoukoudian. Om det er dette området som er arnestedet for grilling skal ikke jeg ha noen formening om, men at grilling er blitt en folkesport i mange deler av verden er jeg derimot ikke i tvil om.

Høsten 2013 markerte starten på en utfordrende tid for den norske laksen i Frankrike. Og det var starten på tidenes norske fiskerisatsing i et utenlandsk marked.

Man skryter ikke begeistret av en italiensk matrett etter «mammas oppskrift» ved å kalle den «litt» norsk». Perspektivet må snus. Vi må lære italienerne å kjenne.

Har laksenæringa har hatt en lett reise? Mange vil kanskje påstå det, men realiteten er at godt omdømme, produktinnovasjon og utbygging av distribusjonskanalene har vært hovedårsakene for etterspørselsveksten for laks.

I Japan er det makrell til frokost, lunsj og middag. Den spises hjemme, på restauranter, på skoler og den er med i lunsjboksen på arbeidsplassene. Japanerne elsker den norske makrellen og siden vi startet eksport på midten av 80-tallet har det gått over 3.3 millioner tonn norsk makrell til Japan. Det er omtrent halvparten av all norsk eksport av makrell.

Å få muligheten til å jobbe ett år i sjømatens tjeneste samtidig som man skriver en master i spansk språk om begrepet bacalao kunne ikke ha klaffet bedre. Med utstasjonering i Madrid får jeg virkelig (fiske-) kjøtt på beina til å fylle en 80-siders lang studie om hva bacalao betyr og har betydd for den spansktalende verden.

Å få være med  havbruksnæringa og bidra til 14 millioner daglige øyeblikk med smaken av Norge, er en ære. Og gjør meg ydmyk og glad.

Omdømmearbeid er mer enn å pusse fasade. Konkret betyr det at å bygge omdømmet for kvalitetsmerket skrei innebærer mer enn å pynte fisken med et flott merke. Dypest sett handler det om mennesker. Om tillit, verdier og fellesskap. Gapestokken er derfor ingen bestevenn.