Fisketanker, Sjømatrådets blogg

Sjømatkonsumet i Norge er på vei ned. Hva mer enn markedsføring og kampanjer skal til for å snu denne trenden? Kan vekst i netthandel av matvarer gi et løft for sjømatsektoren?

Jeg har en tilståelse å komme med. Jeg digger Sjømatrådet.

Den kritiske debatten som nå går på samarbeidet mellom næringsaktører og den generiske markedsføringen av norsk sjømat ute i verden, er tung å svelge for oss som jobber i markedet og ser effektene av den jobben som gjøres av en kollektiv næring.

Eksportavgiften sjømatprodusentene må betale kan være et betent tema, men undersøkelser viser at dette er en god investering for sjømatnæringen.

Straffetoll på kinesiskforedlet sjømat vil svekke etterspørselen etter norsk råstoff kortsiktig. Andre scenarioer gir norsk fiskelykke.

Det er mulig å skape en global merkevare for norsk sjømat og de enkelte artene.

Når taxisjåførene i Rio de Janeiro hører at jeg er norsk, er responsen nesten alltid den samme: «Ah! Bacalhau!». Klippfisk er vår største stjerne i Brasil og en selvskreven middagsgjest, spesielt i påsken. Brasilianerne har et lidenskapelig forhold til den norske klippfisken, men det forbauser meg at «kystens spekeskinke» aldri helt har vunnet innpass i norsk matkultur. 

Frankrike og Storbritannia er trendsettere ikke bare når det gjelder musikk og mote, her ser man også de store endringene i matkultur og forbrukeradferd. Det vil kunne koste sjømatnæringen dyrt å ikke følge med.

President Trump spøkte med handelsoverskuddet USA har med Norge under statsminister Erna Solbergs besøk til det Hvite Hus. Men mens amerikanerne forsyner Norge med kampfly og el-biler, sendes det mer og mer sjømat i retur. USA er nå blitt ett av våre viktigste sjømatmarked.

For kinesere som liker sterkvinen Vermouth var november en spesielt fin måned. Da gjennomførte Finansdepartementet i Kina den største tollreduksjonen i landet siden 2015, noe som reduserte avgiften på denne vinen fra 65 til 14 prosent.  Det er imidlertid ikke bare Vermouth-elskerne som nå kan glede seg over lavere tollsatser i Kina. 

Portugal er ett av verdens mest fiskespisende land. Nå har de for alvor kastet sine øyne på den norske laksen, skriver Norges sjømatråds fiskeriutsending i Portugal.

På restauranten «Amy’s Choice» i Qingdao er det torsk som gjelder. Her strømmer tallerkenene ut fra kjøkkenet med torsk i alle varianter, og kunder kan kjøpe ferskpakkede produkter og ta med hjem fra en egen kjøledisk.

Fiskekaker i brunsaus, akkompagnert av makaroni, potet og gulrøtter var en deilig, klassisk tirsdagsmiddag for meg i 1997. Hvorfor ble ikke fiskekaka med på flyttelasset når jeg flyttet hjemmefra? 

På kort sikt vil laksen være hovedmotor for økt sjømateksport til Kina, men hele den norske sjømatnæringen må gripe mulighetene som ligger i restråstoffet.

Tre år etter at Russland stengte grensene for import, er norsk sjømat ikke erstattet. Norge vil igjen kunne bli den viktigste leverandøren av sjømat så snart muligheten byr seg. I mellomtiden er det den russiske forbrukeren som betaler regningen.

Sild har potensiale for å finne nye konsumenter i Norge og kan bli en vinner ved matbordet dersom den serveres på riktig vis, og hvis man bare får folk til å prøve den.

Søndag for noen uker siden våknet jeg til et avisoppslag i Oriental Daily om at det skulle vært påvist fremmedstoffer i norsk laks.

Vi nordmenn er kjent for å like enten eller. Sort eller hvitt. Dag eller natt. I Norge lever vi i et oversiktlig samfunn der det er enkelt å forholde seg til omgivelsene.

Den norske skreien er en stjerne i Tyskland. I et land som liker å servere kjøtt til middag er det stadig flere som oppdager den norske torsken.

I disse dager minnes vi seksårsdagen for starten på problemene for norsk laks i Kina. I februar 2011 kom nye testrutiner for norsk laks, og siden har markedsandelene for norsk laks falt som en stein.