Fisketanker, Sjømatrådets blogg

Tre år etter at Russland stengte grensene for import, er norsk sjømat ikke erstattet. Norge vil igjen kunne bli den viktigste leverandøren av sjømat så snart muligheten byr seg. I mellomtiden er det den russiske forbrukeren som betaler regningen.

Sild har potensiale for å finne nye konsumenter i Norge og kan bli en vinner ved matbordet dersom den serveres på riktig vis, og hvis man bare får folk til å prøve den.

Vi nordmenn er kjent for å like enten eller. Sort eller hvitt. Dag eller natt. I Norge lever vi i et oversiktlig samfunn der det er enkelt å forholde seg til omgivelsene.

Søndag for noen uker siden våknet jeg til et avisoppslag i Oriental Daily om at det skulle vært påvist fremmedstoffer i norsk laks.

I disse dager minnes vi seksårsdagen for starten på problemene for norsk laks i Kina. I februar 2011 kom nye testrutiner for norsk laks, og siden har markedsandelene for norsk laks falt som en stein.

Den norske skreien er en stjerne i Tyskland. I et land som liker å servere kjøtt til middag er det stadig flere som oppdager den norske torsken.

Nordmenn spiste sju prosent mindre sjømat i 2016 enn året før. Er pris eneste årsak?

Den sorte taxien stopper foran konferanselokalene på Whitehall Place i London. De neste dagene skal norsk torsk og hyse stå på programmet. Det er duket for Sjømatrådets «Norwegian Cod and Haddock Conference 2017».

Det er mange grunner til at forbrukerne velger ett produkt fremfor et annet. Ofte er det viktigere for forbrukeren at maten er rask og god, enn at den er bra for helsa og bærekraftig. Det er mulig å gjøre bærekraft mer relevant for forbrukerne, men da må bærekraft knyttes opp mot noe som angår dem personlig.

Det er kanskje ikke mange som vet det, men takket være fiskesalgslagene får 50.000 ungdomsskoleelever hvert år sjømat av ypperste kvalitet på skolen.

Sverige er det viktigste markedet for norsk eksport av reker, men Norge kan bli utfordret enda hardere av andre produsentland i fremtiden. 

Norsk laks er i dag rekorddyr, men forbrukerne i Europa har ennå ikke kjent hele prisveksten på kroppen.

Fisk har blitt mer trendy og flere mener fisk er blitt enklere og raskere å tilberede. Med andre ord kan vi forhåpentligvis se frem mot økt fiskekonsum blant nordmenn, noe som vil være til fordel både for næringen, handelen, deg og meg!  

Verdens tøffeste sykkelryttere skal snart kjempe om å være med på lakselaget. Vi teller ned til årets vakreste eventyr.

Sjømat er dessverre en taper når forbrukere kjøper dagligvarer på nett. Manglende tillit til produktet er hovedårsaken til at netthandlerne er skeptiske til å kjøpe sjømat.

All skrei er torsk, men ikke all torsk er skrei. På samme måte kan man si at ikke alle varemerker er merkevarer, men det er akkurat det skreien har blitt. Skrei er trolig den eneste merkevaren for torsk, og en fersk undersøkelse viser at nordmenn er villige til å betale mer for denne merverdien. 

Verden kan ikke få nok av norsk sjømat fordi norsk sjømat er best i verden. Derfor vokser næringen så det knaker. Veksten gir utfordringer. Dette har pressen belyst den siste tiden.

Jeg har en drøm for fremtiden. En drøm om at mine barn i 2050 skal - akkurat slik vi gjør i dag -  fortelle at Norge er et av verdens beste land å bo og leve i. Realitetsorientering tilsier at dersom denne drømmen skal bli virkelig, må vi som nasjon skape produkter og tjenester som resten av verden vil betale for. Det kommer ikke av seg selv, de må skapes.

Det er ikke ofte lutefisken kommer fram i lyset, men noe skjer når adventslysene tennes og nissene finner veien til peishylla.

Fredag kveld er en festkveld for norsk sjømat i Paris. Med stolthet viser vi frem det beste havet byr på til kresne franske bloggere og journalister. 120 personer har møtt opp for å åpne det norske sjømathuset i hjertet av Europas matmekka. Entusiasmen og jubelen er til å ta og føle på under åpningen av «LAKS», og vi kan med glede klappe hverandre på skulderen over tilbakemeldingene fra bloggere, journalister og gjester.