Verdien av sjømat i butikk falt første halvår av 2017. Lakseglade svensker handler mye mindre frossen laks, men økt salg av frossen torsk og reker begrenser fallet.

Handel av sjømat

Det svenske markedet er dominert av fire arter; laks, reker, torsk og sild. Til sammen utgjør disse fire artene 2/3 av all sjømatomsetningen i butikk i Sverige. Laks er den største arten og står for nesten 30 prosent av all omsatt sjømat til hjemmekonsum.

Se tallene her - PDF

Totalt sett har verdien av den svenske sjømatomsetningen gått ned med 4 prosent første halvår av 2017, sammenlignet med første halvår av 2016. Tilbakegangen på sjømat er større enn den generelle verdinedgangen på 2 prosent på alle dagligvarer i Sverige.

Kjøper mindre sjømat

Svenskene kjøper mindre sjømat enn tidligere. Som for de fleste europeiske markeder er dette et resultat av økning i pris. Nedgangen vi ser viser til dels at svenske konsumenter handler sjømat sjeldnere enn før, men den største endringen er nedgangen i mengde sjømat som handles hver gang konsumentene er i butikk. Prisen på sjømat totalt har økt med 3 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Bak dette tallet ligger en økning på hele 22 prosent på laks, samt en nedgang på både reker og sild.

Hovedvekten av produktene selges fryst. Fystkategorien totalt utgjør over 40 prosent av sjømatsalget til hjemmekonsum i Sverige. Kategorien som helhet har hatt et fall i solgt volum. Laks har en volumnedgang på 36 prosent, men en økning i salget av frossen torsk og reker gjør at frossen sjømat totalt ikke faller like mye. Prisen på naturell fryst laks steg med nesten 30 prosent første halvår av 2017, sammenlignet med samme periode i fjor. Dette har ført til at husholdningene har handlet frossen laks sjeldnere enn tidligere, noe som også kan forklare noe av økningen vi ser i salg av frossen torsk.

For naturell fersk laks har det også vært en sterk prisøkning (19 prosent økning), men ettersom fallet i volum ikke er like stort, har den totale verdien økt med over 10 prosent. Prisøkningen har ført til at færre har handlet fersk laks, samtidig som det har blitt handlet sjeldnere og mindre volum per tur i butikken. Prisen har også påvirket de svenske kjedenes vilje til å kjøre kampanjer. Der vi tidligere ofte så kampanjer for helsider av laks, er dette nå tilnærmet fraværende. Mindre salg av helsider bidrar også til fallet i volum pr. handletur.

Fryst torsk tar markedsandeler

Alle de fire store artene, med unntak av torsk, har tapt markedsandeler. Dette skyldes som tidligere nevnt at torsken har hatt suksess i frysesegmentet. Totalverdien forsterkes ytterligere av at det samtidig har vært en prisoppgang for frossen torsk på 5 prosent. Til tross for prisoppgangen har husholdningene handlet oftere frossen torsk , men i likhet for laks handler de litt mindre hver gang de er i butikken.

Verdien av sildeomsetningen har gått ned. Siden sild på glass er den absolutt største kategorien, utgjør en nedgang på 3 prosent mye for hele sildekategorien. Solgt volum har faktisk økt, men silda har blitt solgt til lavere pris. Det er færre husholdninger som har handlet sild, men de som har gjort det har handlet mer hver gang de er i butikken. Kampanjer som «to for prisen av en» forklarer utviklingen, men dessverre ser det ut som den nedadgående trenden vi har sett over flere år i Sverige fortsetter.

Utvikling i detaljhandelen

Det svenske dagligvaremarkedet er svært konsentrert. De tre største kjedene ICA, Axfood og Coop har alene en markedsandel innen sjømatkategorien på 83 prosent. Legger man til Bergendahls og Lidl, som er nummer 4 og 5 i markedet, har man dekket 92 prosent av sjømatomsetningen. Omsetningen av sjømat foregår stort sett i større butikkformat. Hypermarked og store supermarked står for omlag 50 prosent av omsetningen.

Den store utviklingen det siste året skyldes at ICA har styrket sin markedsmakt innen sjømatkategorien. Selv om de også ser et fall i omsatt verdi av sjømat, er fallet mindre enn for de andre sammenlignbare kjedene. Kvantum og Nära har faktisk økt sin omsetning av sjømat. Bakgrunnen for veksten er at flere husholdninger handlet i disse butikkene, samt at kundene handlet mer ved hver handletur enn tidligere. Nära og Kvantum har en nisje innenfor sjømat. Kvantum har spesielt satset på ferskvare og det ser ut som de lykkes. Begge ser en økning i salg av både ferske og fryste produkter. Et annet kjennetegn er at de har klart å opprettholde verdivekst på store kategorier slik som torsk og laks. Dette kan skyldes at de har hatt flere små lokale kampanjer som har stimulert salget.