Prisene for sjømat har økt sterkt i Storbritannia det siste året. Nå snobber britene ned i sjømatkategorien og kjøper mindre porsjoner og rimeligere sjømatprodukter når de gjør sine innkjøp.

HANDEL AV SJØMAT

Storbritannia var med en eksportverdi på 5,7 milliarder kroner det fjerde største eksportmarkedet for norsk sjømat målt i verdi i 2016.

Økt økonomisk usikkerhet påvirker handelsmønsteret til britiske husholdninger. Forbrukerne er blitt mer bevisst på eget forbruk og de «snobber ned» gjennom et endret handlemønster fra kostbare til billigere sjømatprodukter.

Sterk prisvekst på laks og torsk

De store norske artene, som laks og torsk, er blant de mest populære artene i Storbritannia. Utfordringen til disse artene er at de har hatt en forholdsvis stor prisvekst siste halvår. Gjennomsnittlig prisvekst for torsk og laks (alle produktkategorier) er høyere enn den generelle prisveksten for britisk sjømat og høyere enn den generelle prisstigningen for andre dagligvarer. Likevel har disse artene hatt en sterkere verdimessig vekst enn sjømat generelt. Dette ser ut til å skyldes at husholdningen har en sterk lojalitet til torsk og laks fra Norge.

Antallet husholdninger som kjøper sjømat opprettholdes

Til tross for en sterk gjennomsnittlig prisoppgang er det relativt få husholdninger som har sluttet å handle torsk og laks. Mens prisene har økt har husholdningene komp- ensert for dette ved å handle mindre sjømat (målt i kg) hver gang de handler. Samlet sett har dette likevel bidratt til verdivekst for salget av torsk og laks i Storbritannia.

Prisene for reker og hyser har ikke økt tilsvarende som prisene for torsk og laks. Det har likevel vært en klar positiv verdivekst også for disse artene. Dette skyldes økte omsetningsvolum (målt i kg). Britiske husholdninger har hittil i år handlet reker oftere enn i 2016. Volumveksten for hyse skyldes at husholdningene har handlet hyse oftere enn tidligere, men også at flere husholdninger har handlet hyse. I en periode med økende pris for torsk ser det ut til at britiske husholdninger finner et noe rimeligere alternativ i norsk hyse.

UTVIKLING I DETALJHANDELEN

Sammenlignet med andre land er det relativt mange som kniver om kjedemakten i Storbritannia. De fire største britiske kjedene; Tesco, Sainsburys, Marks&Spencers og Morrisons, har derfor kun 56 prosent markedsandel i sjømatkategorien. Denne markedsandelen er uendret fra 2016 til 2017. Det skjer likevel endringer i forholdet mellom kjedene. Tesco er i positiv utvikling – spesielt innen frystkategorien, mens Morrisons taper noe markedsandel, primært i fersk kategorien.

Det britiske dagligvaremarkedet er i utvikling. Hovedendringen er at lavpriskjedene, i hovedsak Aldi og Lidl, tar stadig større markedsandeler. Veksten kommer i all hovedsak fra kjedenes satsning på fersk ferdigpakket sjømat. Dette er et ledd i deres satsning på vekst gjennom lavere priser, spesielt myntet på familiehusholdningene som ønsker å kjøpe billige produkter. Fersk mat, inkludert sjømat, er viktige virkemidler for å nå disse målgruppene. Satsningen ser ut til å ha vært suksessfull. Antall husholdninger som har handlet fersk sjømat i Aldi og Lidl har økt med 4 prosentpoeng i løpet av tre år for hver av kjedene. Samtidig har de som handler der også har handlet oftere enn tidligere.

Målgruppen Lidl og Aldi satser på, familiehusholdningene, er også målgruppe for andre større kjeder, som Walmarts Asda og Morrisons. I denne konkurransen har Walmarts, Asda og Morrions tapt markedsandeler. Hovedutfordringen for Asda og Morrisons er til dels at det er færre husholdninger som handler sjømat hos dem, men fallet er relativt lite. I løpet av tre år er det bare 0,7 prosent poeng færre som handler fersk sjømat hos Asda og 1,3 prosentpoeng for Morrisons. Forklaringen på nedgangen synes å være at de som handler hos dem handler stadig mindre i volum hver gang de handler.