Sjømatkonsumet gikk tilbake med 6 prosent i Norge første halvår 2017. 

Handel av sjømat

Sjømatomsetningen i Norge har gått tilbake med seks prosent første halvår 2017, sammenlignet med samme periode 2016. Prisene på sjømat har i denne perioden steget, men omsetningsvolumet har falt mer enn prisveksten.

Bearbeidet laks går mest tilbake

Volumfallet er størst for ferske naturelle produkter, og for ferske og fryste bearbeidede produkter. Her gikk volumet tilbake med 27 prosent for fersk naturell og 28 prosent for fersk og fryst bearbeidet første halvår 2017, sammenlignet med samme periode i fjor.

En stor del av tilbakegangen for de bearbeidede produktene skyldes redusert konsum av bearbeidet laks, men også at konsumet av farseprodukter basert på andre arter går tilbake.

Røkte og fryste naturelle produkter har derimot økt både i omsetningsverdi og volum. Mye av dette er drevet av økt salg av laks og ørret i disse kategoriene.

De fem største artene; laks, torsk, reker, makrell og ørret, utgjør om lag to tredeler av sjømatomsetningen i Norge (målt i verdi). Av disse har kun laks og ørret har hatt verdimessig fremgang første halvår 2017, sammenlignet med samme periode i 2016.

Verdiøkningen for laks og ørret forklares med økte priser. Ser vi på laksen var gjennomsnittsprisen for fryst naturell laks 132 kroner per kilo første halvår 2017. Volumet går tilbake, men høyere pris gjør at verdien av laks og ørret likevel øker. 

Fersk naturell laks er likevel et unntak. Her er volumet nesten halvert på grunn av den omfattende prisøkningen. Dette har ført til en betydelig reduksjon i omsetningsverdien, med en tilbakegang på 22 prosent første halvår, sammenlignet med samme periode i 2016.

Når totalverdien for laks likevel stiger, skyldes dette at fryst naturell laks og røkt laks har økt både i verdi og volum. I første halvår 2017 er det solgt mer fryst naturell laks enn fersk naturell laks i Norge, men forskjellen mellom disse er ikke stor.

Økte priser på laks gir endret kjøpsatferd

Økte priser på laks har ført til at færre norske forbrukere velger laks når de handler. Det går også lengre tid mellom hver gang forbrukere velger å handle laks, men de som fortsatt handler laks bruker like mye penger på dette som tidligere. Det betyr at antall kroner brukt på laks er stabil.

I husholdninger under 34 år ser vi en nedgang i mengden kroner brukt på laks. Denne gruppen har en meget sterk preferanse for laks, men ifølge Sjømatrådets årlige forbrukerundersøkelse kan det se ut til at de nå mangler nye produktalternativer å velge mellom. Spørsmålet er om de unge velger bort sjømat dersom de ikke finner andre sjømatalternativer som kan erstatte laksen. Dette er en utfordring som må løses dersom Norge skal klare å øke forbruket av sjømat med 20 prosent frem mot 2021.

Torsk, reker og makrell

Omsetningen av torsk har gått ned innenfor flere av produktgruppene. Fallet er spesielt stort for produkter av fersk naturell torsk og fryst bearbeidet torsk. Her er volumet gått tilbake med henholdsvis 10 prosent og 62 prosent første halvår i år, sammenlignet med samme periode i fjor.

Tilbakegangen for reker og makrell er også i stor grad knyttet til de største produktkategoriene – ferske reker og makrell på boks. For ferske reker skyldes nedgangen at prisene har steget og at husholdningene ikke kjøper reker like ofte som tidligere. Når det gjelder makrell i boks forklares tilbakegangen med at færre kjøper disse produktene og at de som gjør kjøper makrell i boks gjør det sjeldnere enn tidligere. 

Sild er sjette største art og har hatt nedgang i verdi og volum totalt. Dette skyldes i hovedsak tilbakegang for sild i glass og på boks.

Sjømaten omsettes i lavprisbutikkene

Lavprisbutikkene er den største kanalen for omsetning av sjømat i norske husholdninger. De står for over halvparten av omsetningen. Utviklingen i lavprisbutikkene har vært svak positiv første halvår i år, sammenlignet med første halvt år i fjor. De større supermarkedene og hypermarkedene står for omtrent en tredjedel av verdien på sjømatomsetningen, mens en tiendedel omsettes i mindre supermarked, hos fiskehandlere, og i andre butikker og utsalgssteder.

På kjedenivå var det Coop, Norgesgruppen og Rema som stod for nesten all omsetning av sjømat det første halvåret i 2017. De har sammenlagt en markedsandel på hele 92 prosent, målt i verdi. Coop-kjedene, spesielt Coop Extra og Coop OBS, har tatt betydelige markedsandeler og er nå omtrent like store som Norgesgruppen. Norgesgruppen har hatt relativt uendret markedsandel, mens Rema har mistet markedsandeler.

Rema taper markedsandeler på sjømat

Rema er markedsleder på sjømat i Norge. De er også størst på enkeltartene laks, reker, ørret, og sild. Rema har imidlertid mistet betydelige markedsandeler på sjømat og de største artene første halvår 2017, sammenlignet med samme periode i fjor.
Vekstvinneren for sjømat er Coop Extra. Veksten kommer i hovedsak fra fersk bearbeidet sjømat og røkt laks, men også fra fersk naturell laks og torsk, fryst naturell laks og sei, og hermetisert makrell og annen saltvannsfisk.