Italienerne bruker like mye penger på sjømat som i 2016. Det brede utvalget av sjømat er en av årsakene til at italienerne opprettholder sitt sjømatkonsum. 

HANDEL AV SJØMAT

Italia har stor bredde i sjømatkategorien. De fem største artene målt i verdi er; tunfisk, torsk, laks, norsk seabream og ansjos, men disse artene utgjør kun halvparten av all sjømat spist i landet (målt i euro i 2016). De resterende 50 prosent består av et stort antall fiskeslag og skalldyr.

På tross av en fremdeles utfordrende økonomisk situasjon i landet, ser vi ikke en nedgang i verdien av sjømat solgt i butikk. Italienere kjøpte om lag like mye sjømat i første halvår 2017 som tilsvarende periode i 2016. Dette skiller Italia fra en rekke andre markeder i Europa, der vi ser en nedgang i sjømatomsetningen i første halvår 2017, blant annet pga. økende priser.

Naturell fersk øker med 6 prosent

Vi ser en verdiøkning for alle kategorier av sjømat i Italia i første halvår. Den største kategorien, naturell fersk sjømat, utgjør over 50 prosent av sjømatomsetningen, og verdien for denne kategorien har økt med 6 prosent i første halvår 2017, sammenlignet med samme periode i fjor. I Italia omfatter naturell fersk kategorien en rekke arter, der de fem største (seabream, torsk, sverd fisk, laks og seabass) utgjør under 30 prosent av totalkategorien.

Dette sier noe om det brede utvalget av fersk sjømat som finnes i Italia. Et så bredt utvalg av arter er en av årsakene til at sjømatomsetningen i Italia ikke er like ømfintlig for endringer i prisen på en enkelt art, ettersom det er ere arter å velge blant. Bearbeidet fersk sjømat er en liten kategori i Italia sammenlignet med naturell. Bearbeidet fersk har vokst jevnt over de siste årene, men dette har ikke gått på bekostning av naturell.

Naturell fryst fisk, som utgjør 8 prosent av sjømatomsetningen, domineres av hvitfiskarter som torsk, plaice, hake, laks og pangasius. Denne kategorien har også opplevd økt omsetning (7 prosent), en økningen som stort sett er volumdrevet. Også bearbeidet fryst øker i volum, til tross for en prisøkning. Bearbeidet frystfisk er, i likhet med bearbeidet fersk, en mindre kategori enn fryst naturell.

Røktkategorien domineres av laks, som har hatt en økning i verdi som stort sett er prisdrevet. Volumet er foreløpig stabilt, men det vil vise seg hvor stor prisøkning den røkte laksen tåler før volumet begynner å falle. Det er allerede noen tendenser til at kundene handler røkt laks noe sjeldnere, noe vi har sett i andre markeder når prisen har økt over en lengre tid.

Tunfisken er tilnærmet enerådende innenfor hermetisert sjømat. Den utgjør en vesentlig del av sjømatsalget i butikk, med om lag 23 prosent av all sjømat solgt i første halvår 2017. Både pris og volum er omtrent stabilt i denne kategorien.

Laks

Et viktig utviklingstrekk i Italia er at mens en rekke europeiske land ser en nedgang i mengde laks som spises, er situasjonen annerledes for Italia. Prisøkningen på laks er på 8 prosent, og på tross av dette øker også solgt volum. Totalt sett øker verdien av laks ut fra butikk med hele 10 prosent i perioden. Italienerne har tatt prisveksten og fortsetter på tross av dette å kjøpe laks. En prisvekst på 8 prosent er mindre enn vi ser i andre europeiske markeder (eks. Tyskland med en prisøkning på 14 prosent og Frankrike 12 prosent). Dette kan muligens forklare hvorfor vi ikke ser samme nedgang i mengde kjøpt per handletur som i andre markeder. Men i likhet med den røkte laksen, så kan vi se tendenser til en fallende frekvens også for fersk laks, noe som kan indikere at laksen nå brukes ved færre anledninger enn tidligere. Hittil har mye av prisøkningen blitt tatt av kjedene, og har ikke nådd kundene fullt ut. Kampanjeaktiviteten på laks i markedet er redusert, og prisøkningen mot konsument vil øke dersom kjedene øker sin margin til tidligere nivå, eller at lakseprisen fortsetter å stige.

Torsk

Torskekategorien som helhet går også godt, sammenlignet med samme periode i fjor. Vi ser en økning for både naturelle ferske og naturelle fryste produkter. Naturell fryst torsk har en verdiøkning på 7 prosent, med både noe økning i pris (3 prosent) og volum (4 prosent), mens naturell fersk har en marginal økning i pris (1 prosent), og en økning i volum (3 prosent).

Samtidig ser vi at bearbeidet fryst, som er den største kategorien for torsk, har en omtrent uendret verdi, som kommer av en noe økt pris (3 prosent), og en nedgang i volum (-2 prosent). Sammenligner vi første halvår 2017 med samme periode noen år tilbake, så er trenden for bearbeidet fryst fallende over flere år.

Tørrfisk (både utvannet og ikke utvannet) utgjør kun 1 prosent av total sjømatomsetning i butikk. Det er en positiv trend i salget av tørrfisk, sammenlignet med samme periode i fjor, der verdien har økt med 6 prosent i første halvår 2017. Både utvannede og ikke utvannede produkter har noe økning i volum, men mens ikke utvannede produkter har gått noe ned i pris, har utvannede produkter økt i pris. 

UTVIKLING I DETALJHANDELEN

Innenfor sjømat til husholdningskonsum er det Esselunga, Coop og Conad som har de høyeste markedsandelene (målt i verdi) på noe under 10 prosent hver. Dette kan anses som relativt små andeler sammenlignet med spesielt land i Nordre Europa, der tendensen er at noen få kjeder dominerer markedet. Italia har fortsatt en stor andel små supermarkeder sammenlignet med andre europeiske land. Spesielt i sør er kjedekonsentrasjonen lav, mens den er noe høyere i nord, der spesielt Esselunga gjør det godt innenfor sjømatkategorien. Mens Coop har tapt andeler for sjømat totalt sett, har både Conad og Esselunga styrket sin posisjon. I tillegg er det verdt å merke seg at alle kjedene med de høyeste andelene er Italienske, og den første utenlandske operatøren, Carrefour, kommer på femte plass, med en verdiandel på 3 prosent, rett etter den Italienske lavpriskjeden Eurospin.

De samme kjedene har de største andelene for torsk, med Conad (9 prosent), Coop (8 prosent) og Esselunga (7 prosent) som største kjeder. Esselunga har styrket sin posisjon for torsk totalt sett det siste året, mens de to andre har tapt noe. Alle tre har prestert godt innenfor fersk torsk, mens Esselunga er den eneste av disse tre som har økt sin andel innenfor den store kategorien bearbeidet fryst. Også lavpriskjedene Eurospin og Lidl har tatt andeler innenfor bearbeidet fryst.

Innenfor laks er markedet noe mer konsentrert, med Esselunga som har en andel på 14 prosent, etterfulgt av Coop på 11 prosent. Det er også verdt å merke seg at Lidl har styrket sin posisjon innenfor laks de siste to årene, og har nå en andel på 6 prosent, noe som plasserer Lidl rett etter Conad og Eurospin. Denne veksten kan nesten helt tilskrives Lidl sin satsing innen naturell fersk laks. Her har både Esselunga og Coop tapt andeler, spesielt Coop.