De «nasjonale» (ikke-preferensielle) opprinnelsesreglene anvendes blant annet i forbindelse med krav om opprinnelsesmerking, enkelte tollkvoter og anvendes også i forbindelse med offentlige innkjøp og handelsstatistikk.

I dag varierer landenes nasjonale opprinnelsesregler. Enkelte land har generelle bestemmelser, mens andre har et mer detaljert regelverk.

I Norge har en tollmessig stort sett basert opprinnelsesangivelse etter det enkle prinsipp om at opprinnelseslandet for råvarer er det land hvorfra råvarene stammer/er produsert.

For bearbeidede varer (hvor mer enn ett land er involvert) er opprinnelseslandet det land hvor varene har gjennomgått den siste vesentlige bearbeidelse og fått sin nåværende form.

I relasjon til EUs autonome kvoter og WTO (GATT)-kvoter for fisk og fiskeprodukter kommer de nasjonale såkalte «ikke-preferensielle», opprinnelsesregler til anvendelse.

Nasjonale opprinnelsesregler benyttes for å fastsette opprinnelsen når preferansetollbehandling ikke kreves eller varene ikke oppfyller de preferensielle reglene i de ulike frihandelsavtalene.

Opprinnelse bekreftes ved utstedelse av egne nasjonale opprinnelsesbevis.

Kilde:Toll.no