President Trump spøkte med handelsoverskuddet USA har med Norge under statsminister Erna Solbergs besøk til det Hvite Hus. Men mens amerikanerne forsyner Norge med kampfly og el-biler, sendes det mer og mer sjømat i retur. USA er nå blitt ett av våre viktigste sjømatmarked.

Av Egil Ove Sundheim, fiskeriutsending, USA

USA er Norges desidert største vekstmarked for sjømat. Det ble eksportert sjømat til en verdi av 5,7 milliarder kroner dit i fjor – hele en milliard mer enn i 2016. Norske sjømateksportører har aldri solgt mer fisk til USA, et land som på mange måter er en verden i miniatyr.

I det kulturelt fragmenterte USA kommer sjømatnasjonen Norges globale erfaring til god nytte. Norsk makrell markedsføres på koreansk til koreanere, klippfisken vår selges som Bacalhau da Noruega, norsk torsk og hyse brukes som råstoff til fish & chips i områder der katolske tradisjoner med «Fish Friday» enda holdes i hevd, og norsk laks tar stadig markedsandeler i supermarkeder og restauranter over hele kontinentet. Levende norsk kongekrabbe flys inn til kresne kunder som etterspør det unike, og norsk tørrfisk finner veien til både nigerianske retter og skandinavisk lutefisktradisjon blant de mange norskamerikanerne rundt om i statene. Norske produkter er ettertraktet – og sjømatnasjonen Norge har mye å by på.

Mye av veksten i eksporten skyldes at norsk laks vinner markedsandeler i USA både innen dagligvare- og restaurantmarkedet. Høy kvalitet, stabile leveranser, trygge og bærekraftige produksjonsregimer og effektiv logistikk har gjort norsk laks attraktiv. Det at norsk laks produseres uten bruk av hormoner, GMO og antibiotika er verdifulle produktegenskaper som dagens forbrukere etterspør og som kjedene bruker i sin markedsføring i markedet. I et marked der det nå settes mer og mer fokus på misbruk av antibiotika i matproduksjonen generelt har norske lakseprodusenter nå et viktig konkurransefortrinn.

Vi har imidlertid flere fortrinn å by på om vi bare lar forbrukerne vite om det: Den norske samfunnsmodellen med et aktivt samspill mellom næring og myndigheter har lagt grunnlaget for høsting av havets ressurser. Den neste store forbrukergruppen, millenniumsgenerasjonen, etterspør ikke bare produkter på bakgrunn av de tradisjonelle parameterne som kvalitet, pris og bekvemmelighet. For denne gruppen er det også viktig at produktene de omgir seg med og maten de spiser er produsert på en måte de kan gå god for og som gjenspeiler det de tror på. Dette kan dreie seg om dyrevelferd, bærekraftig matproduksjon, arbeiderrettigheter og sosiale rettigheter bare for å nevne noen. Forbrukerne vil høre om hvordan vi utnytter våre ressurser og gir enkeltmennesker og storsamfunnet en mulighet for vekst og utvikling.

Eksporten av forsvarsmateriell og Teslaer fra USA til Norge overgår sjømaten vi sender tilbake over dammen, men ingen skal spøke om betydningen av norsk sjømateksport til USA.

Norsk sjømatnæring har mange historier å by på fra hele verden, men de flotteste og mest verdifulle kommer hjemmefra. Vi må bare legge til rette for at verden kan ta del i disse.